«Onn»- fra diffust begrep til heldøgnsjobb

Jeg har nok tidligere i livet hørt disse ordene «våronn» og «slåttonn», men det har ikke vært noe jeg hverken har deltatt aktivt i eller hatt noen spesielt forhold til.

Etter jeg ble bonde har utrolig mange ulike begreper i bondeterminologien kommet min vei. Mitt kunnskapsnivå rundt det hele både i teori og praksis har variert enormt, og jeg hadde nok aldri overlevd lenge som bonde hadde det ikke vært for mine tålmodige og kunnskapsgenerøse bondenaboer. (jeg må nevne dette så ofte jeg kan, jeg er dem evig takknemlig).

I skrivende stund er jeg midt i våronna. Egentlig har jeg ikke tid til å sitte ned å skrive dette i det hele tatt, men likevel en fin aktivitet å gjøre mens jeg venter på at yngste sønnen skal sovne og jeg igjen skal ut til mitt arbeid.


Å være midt i ei våronn er krevende. Jeg har erfart det nå, over et par år som bonde. Jeg tillater meg også å skrive litt om dette med «Onn», både vår- og slåttonn, kanskje for min egen del for å koble teori opp mot den praksisen jeg holder på med, men også for de som er interessert og vil lese dette. Det finnes nok mange fler enn meg som har kommet litt uti livet uten å ha hverken teoretisk eller praktisk kunnskap om «hva er onn»?

«Onn kommer av norrønt for iver eller anstrengelse, og blir brukt for å beskrive de større årvisse arbeidene i landbruket. Flertallsformen er onner i betydningen markarbeidstidene, eller arbeidet med klargjøring av beiter og dyrket mark, samt høsting av gress og kort. Arbeidets egenart i de ulike fasene har egne navn» (Wikipedia)

Hos oss har vi to ulike onner:

  1. Våronn: vårarbeid med opprydding etter vinteren og klargjøring til vekstsesongen Gjødsling, pløying, harving, såing. Redskap og verktøy til åkere og jorder må forberedes. Forberedelser før dyr kan slippes ut på beite. Reparere gjerder, gå over beiter og grinder. 
  2. Slåttonn eller høyonn: arbeidet med slåtten, høsting av høy/silofor/rundballer. Vær og klima avgjør hvor mange ganger gresset kan slås og lages til vinterfor pr år. På et godt år kan man det 3 ganger, på et dårlig år kan man det 1 gang.


Jepp, så lett var det i teorien altså. Tok et par minutter å lese. Praksis derimot… de siste 6 ukene har jeg jobbet mellom 10 og 16 timer hver dag. Og det er enda lenge til årets våronn er ferdig. 

Jeg elsker jobben min, jeg er stolt over den og jeg tror få andre yrkesgrupper har det så fint (i mangel av et annet ord) på jobb. Bondeyrket er en livsstil, og det innebærer også når det er våronn eller slåttonn (eller lamming, eller grising, eller flaskekje osv osv) så blir man låst til jobben sin. 

Man lever i en boble sammen med været, naturen, dyrene og traktoren. Det er ei fin boble, og den er så jordnær som det jeg noen gang kommer til å være. I tillegg lengtet jeg mot våronn halve vinteren! Være i flyten, jobbe på og se resultater av ditt eget arbeid.

Jeg er heldig. Og litt sliten. Yngste sønnen har sovnet, så nå må jeg komme meg ut å jobbe før sofaen tar for godt grep!

God våronn!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s